Brandbu

MS «Brandbu» er hjemmehørende i Randsfjorden, Gran kommune, Innlandet. Lasteskipet ble bygget av Drammen Jernstøberi og Mek. Værksted i 1906-07 for Engnæs Træsliberi [1895- 1913]. Det ble transportert i seksjoner med jernbanen opp til Røykenvik stasjon hvor den ble klinket sammen på gården Røkens grunn og sjøsatt juni 1907. Stålskipet på vel 65 fot er registrert med en bruttotonnasje på ca 47 t. Under ståldekket var to vanntette tverrskott. I baugen var en mannskapslugar på 4 m2 med tre køyeplasser og i maskinrommet akter stod
en (ant. 20hk) dampmaskin på 12nhk i tillegg til kjele og kullbaks, noe som gav en nettotonnasje på knapt 23 t. I 1920 ble dampmaskineriet byttet ut med en en-sylindret råoljemotor, som står i båten den dag i dag. Samtidig ble trolig propellen skiftet ut med
dagens stålpropell med tre blader. Motoren er en Avance 25/30hk Type R.I.25.V. fra J.V. Svensson Motorfabrik i Stockholm. I semidieselregisteret er denne oppført som den eneste i landet. De første årene fraktet fartøyet tremasse fra tresliperiet med kull som returlast. Omkring 1912 ble skipet solgt til Onsager Tæglverk. Teglverket var blitt etablert i 1827 som respons på Hadeland Glassverks og markedets behov for bygningsstein og produserte drensrør, takstein og murstein. Utover teglverket drev Tollef (Thorleif) også et
dampskipsselskap med flere båter, både for passasjertrafikk/rutetrafikk, gods og til tømmertrekking. D/S Brandbu fraktet teglverksproduktene både til jernbanebryggene for omlasting og til private rundt hele Randsfjorden. I 1923 ble M/S Brandbu benyttet da
Hadeland Elektrisitetsverk la sin første sjøkabel over fjorden fra østsiden ved Lysentangen til Toverud kraftstasjon på vestsiden. Kabelen kom fra Berlin på tre tromler, hver på 33 tonn, levert av Siemens-Schuckert. Fra kabelleggingen finnes de tidligste kjente fotografiene av
MS«Brandbu».

Den tyske krigsmakten rekvirerte lasteskipet under krigen og brukte det blant annet til transport av plank fra saga på Odnes i Søndre Land til omlasting i Jevnaker. Materialene skulle brukes på Eggemoen der tyske Luftwaffe hadde sitt største flyplassprosjekt i Norge under krigen. Vel 1000 russiske krigsfanger bygget anlegget som stod ferdig i november 1944. I månedene flyplassen hadde operativ status var det betydelige jagerflystyrker nede for fylling og ettersyn og den fungerte også som stasjoneringssted for en rekke transport- og overvåkningsfly.

Etter krigen ble MS «Brandbu» brukt til dumping av tysk ammunisjon og sprengstoff i fjorden. Teglverket gikk dårlig og det ble færre turer på «Brandbu». På slutten av 40-tallet røk ankerkjettingen og hun ble liggende på grunna i Elnesvika. I perioder stod maskinrom,
lasterom og mannskapslugaren delvis under vann, deler forsvant eller ble stjålet og skipet forfalt raskt.

I 1979 kjøpte Roar Otto Sundt MS «Brandbu». «Det var mer vann inni enn utafor» forteller Sundt om da han fikk lenset og slept Brandbu over fjorden inn til Røykenvik. I 1985 var det klart for prøvetur, men maskinen gikk ujevnt og Sundt og mannskapet måtte slepes tilbake
på bøyen. Sundt gjorde en helt usedvanlig og enorm innsats for å redde skipet, og dokumenterte arbeidet undervegs. Han beholdt oversikt over originale deler og bygget opp igjen mye av det som var gått tapt. Tross innsatsen ble ikke Brandbu seilingsdyktig og
istandsettelsen stoppet etter hvert opp.

I 2013 ble Randsfjordmuseet kontaktet for en vurdering av om det var mulig å sikre bevaringen av skipet som var i dårlig stand. Gavebrev ble skrevet året etter og etter en prosjektetableringsfase ble et arbeidsanlegg bygget rundt skipet. I årene 2015- 2019 ble
skroget totalrestaurert og overflatebehandlet, motor og drivlinje overhalt og styrehus.

Vil du støtte arbeidet til venneforeningen til MS «Brandbu» kan du gjøre det gjennom grassrotandelen til Norsk Tipping.