Om foreningen

Som på mange andre områder innen bevaringsarbeidet var det frivillige krefter som først satte fartøyvernet på dagsorden.

På 1960 og -70 tallet startet spredte restaureringsarbeider. Interessen rettet seg først og fremst mot motoriserte skøyter og jakter, med tanke på tilbakeføring til seil, og mot de dampdrevne passasjerfartøyene som forsvant helt fra aktiv kystfart i denne perioden.

Initiativet til å skaffe til veie og bevare disse fartøyene ble tatt av en rekke entusiastiske enkeltpersoner.

På et seminar om «Fartøyvernet; status og fremtid» på Isegran ved Fredrikstad i 1984 ble deltagerne som representerte fartøyeierne enige om å ta initiativ til en pressgruppe som kunne representere de private fartøyverninteresser overfor politikere.

På konstitueringsmøtet året etter var alle 43 fartøy som hadde mottatt økonomisk støtte fra Norsk Kulturråd og Miljøverndepartementet invitert og Norsk Forening for Fartøyvern ble stiftet.

Formålet skulle være å «fremme bevaring av verneverdige fartøy etter antikvariske retningslinjer og at foreningen skal fremme samarbeid mellom fartøyeiere og en enhetlig opptreden overfor myndighetene».

Foreningen

Da foreningen ble etablert i 1985 fantes det ingen organisert fartøyverngruppe i Norge og statlige bevilgninger var små. Den organisatoriske utviklingen dreide seg derfor om å øke foreningens arbeidskapasitet ved å få opprettet et eget sekretariat, styrke kontakten til medlemmene og øke antallet medlemsfartøy tilsluttet foreningen.

Interessepolitisk har Norsk Forening for Fartøyvern siden oppstarten arbeidet for å bedre fartøyvernets rammebetingelser og for at offentlige myndigheter skal ta ansvar for fartøyvernet på lik linje med kulturmiljøarbeidet som ellers. Arbeidet var derfor særlig rettet mot Klima- og miljøverndepartementet og Stortinget. Selv om detaljene er blitt justert og arbeidskraften har vært rettet mot varierende mål, har hovedutfordringene ikke endret seg vesentlig.

Foreningen organiserer i dag alle fredete fartøy og om lag to tredjedeler av alle vernede fartøy i Norge. Det er fartøyene som har medlemskap i Norsk Forening for Fartøyvern og ikke eierne eller de frivillige organisasjonene. Fredete og vernede samt fartøy med vesentlig kulturhistorisk verdi kan bli medlem dersom de restaureres etter antikvariske retningslinjer og har varig vern som mål.

På årsmøtet i 2006 ble formålspragrafen endret.  Grunnlaget og perspektivet for å ta vare på fartøyene var endret siden oppstart av foreningen. De vernede og etterhvert fredete fartøyene klarer seg ikke uten de frivillige. Det praktiske arbeidet, det daglige ansvaret som de frivillige tar og de forhold som de frivillige arbeider under måtte få større fokus. Formålsparagrafen ble derfor endret slik at det også blir lagt vekt på menneskelige ressurser. Frivilligheten er viktig for fartøyvernet. og foreningen er derfor medlem av Frivillighet Norge.

Resultater

Gjennom årene Norsk Forening for Fartøyvern har arbeidet er det oppnådd betydelige resultater. Foreningen har maktet å konstituere fartøyvernet som en egen vernedisiplin.

Som et resultat av arbeidet med Stortinget og stortingspolitikere har kystkultur og fartøyvern fått egne poster på statsbudsjettet. Midlene til fartøyvern er unike sammenlignet med midler i de andre nordiske landene. Foreningen får også som frivillig organisasjon årlig driftsstøtte av staten.

Tilskuddsmidlene fra statsbudsjettet forvaltes av Riksantikvaren som fordeler økonomisk støtte til restaurering og vedlikehold til fartøy ut fra søknad fra fartøyene til sine respektive fylkeskommuner. Midlene har dessverre stagnert de siste årene til tross for at det nasjonale målet om et ordinært vedlikeholdsnivå for fartøy ikke er nådd (ref. Meld. St. 16 – 2019–2020 – Nye mål i kulturmiljøpolitikken).

Foreningen jobber kontinuerlig med å tilpasse regelverk slik at medlemsfartøyene våre kan fortsette å seile. Uten bruk forfaller vår flytende kulturarv, verneflåten vernes derfor best gjennom bruk. Det finnes flere fritaksordninger hvor regelverket gir unntak for fredete og vernede fartøy med nettopp dette i mente. Et eget regelverk for drift av vernete fartøy kom også på plass i 2014: Forskrift om særlige regler for skip som er vernet eller fredet og fører flere enn 12 passasjerer. Allikevel opplever mange fartøy utfordringer med regelverk og vi er derfor jevnlig i kontakt med Sjøfartsdirektoratet for å finne gode løsninger for fartøyvernet. For tiden jobber vi med et prosjekt finansiert av Riksantikvaren som skal bedre samkjøring mellom fartøyene, vernemyndighetene og Sjøfartsdirektoratet.

På årlige møter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget får Norsk Forening for Fartøyvern på vegne av medlemmene anledning til å legge frem sitt syn på det maritime kulturvernets status i Norge. Foreningen har også jevnlig kontakt med Klima- og miljødepartementet. I tillegg er forening i tett dialog med Sametinget, fylkeskommunene og kommuner med medlemsfartøy, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Kulturdirektoratet, Direktoratet for kulturmiljøforvaltning (Riksantikvaren), Norsk Kulturminnefond, de maritime museene og andre museer som formidler maritim kulturarv. Norsk Forening for Fartøyvern er i dag en naturlig høringsinstans for EU-direktiver gjennom Norges EØS medlemskap, alle lovforslag, forskrifter, fylkeskommunale strategier og planer, kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaker som berører medlemsfartøyene, som for eksempel havnesaker.

Stortinget har ved ulike anledninger bekreftet at fartøyvernet er et viktig satsingsområde innenfor norsk kulturminnevern, at landets maritime historie fra seilskutetiden og frem til i dag er unik og at den frivillige innsatsen er betydelig og helt avgjørende viktig for vernet av fartøy.

Medlemsfartøyene har mange ulike former for aktiviteter og viser seg fram i lokalmiljøet. De skaper tilhørighet, bidrar til arbeidsplasser og er arven etter vår sjøfartsnasjon. De økonomiske rammebetingelsene er fortsatt  mangelfulle og står ikke i forhold til den formidable posisjonen sjøfart, fiskeri og kystliv forøvrig har hatt, og fortsatt har i Norge. De frivillige ressursene har ikke vært prioritert eller godt ivaretatt til tross for at de er selve bærebjelken i vernearbeidet. Vi må derfor fortsatt jobbe for bedre rammebetingelser både for fartøyvernet og for frivilligheten.

Rekruttering og videreføring av kompetanse er svært viktig for foreningen videre framover. Vi er opptatt av å bevare kunnskapen, den immaterielle kulturarven, slik som for eksempel håndverkstradisjoner og materialbruk. Fremtidens fartøyvern må ha en helhetlig tenkning rundt kulturmiljøet som fartøyet er en del av, og den materielle og immaterielle kulturarven. Et fartøy som objekt har ingen verdi hvis man ikke kjenner til historien om menneskene rundt, båtbygging, håndverk- og byggeteknikker, kunnskap om seiling, om seilmaking, om dampkjele osv. Dette er kunnskap som er i fare for å gå tapt og som vi arbeider for å bevare.

Norsk Forening for Fartøyvern legger vekt på samfunnsverdien til medlemsfartøyene knyttet til reiselivsnæringer, folkehelse, fartøyer som læringsarena, bolyst og blilyst, by- og stedsutvikling som helhet og verftsindustri.