Om foreningen

Norsk Forening for Fartøyvern er en landsomfattende interesseorganisasjon for verneverdige fartøyer. Foreningens oppgave er å fremme bevaring av fartøyene etter antikvariske retningslinjer og ivareta de frivilliges interesser. Foreningen ble etablert i 1985.

Foreningen er i dag en paraplyorganisasjon for 190 selvstendige fartøy. Medlemsfartøyene utgjør en variert samling av dekkede eller større åpne fartøyer som fiskefartøyer, redningsskøyter, galeaser, jakter, slepebåter og passasjerskip. Formålet til eiere og forvaltere av våre medlemsfartøy er varig vern av fartøyene som kulturminner.

Fartøyene er lokalisert over hele landet og om lag 10000 personer er tilknyttet medlemsfartøyene på frivillig basis.

Vårt arbeid innen fartøyvern og frivillighet er hovedsakelig knyttet til interessepolitikk, informasjonsarbeid, medlemskontakt og nettverksbygging. Vi er også involvert i prosjektarbeid, oppdatering av regelverk samt kompetanseheving på feltet vårt. Foreningen arrangerer dessuten konferanser og seminarer som er en viktig møteplass for både fagpersoner og frivillige i fartøyvernet.

Historikk

Som på mange andre områder innen bevaringsarbeidet var det frivillige krefter som først satte fartøyvernet på dagsorden.

På 1960 og -70 tallet startet spredte restaureringsarbeider. Interessen rettet seg først og fremst mot motoriserte skøyter og jakter, med tanke på tilbakeføring til seil, og mot de dampdrevne passasjerfartøyene som forsvant helt fra aktiv kystfart i denne perioden.

Initiativet til å skaffe til veie og bevare disse fartøyene ble tatt av en rekke entusiastiske enkeltpersoner.

Isegran

På et seminar om «Fartøyvernet; status og fremtid» på Isegran ved Fredrikstad i 1984 ble deltagerne som representerte fartøyeierne enige om å ta initiativ til en pressgruppe som kunne representere de private fartøyverninteresser overfor politikere.

På konstitueringsmøtet året etter var alle 43 fartøy som hadde mottatt økonomisk støtte fra Norsk Kulturråd og Miljøverndepartementet invitert og Norsk Forening for Fartøyvern ble stiftet.

Formålet skulle være å «fremme bevaring av verneverdige fartøy etter antikvariske retningslinjer og at foreningen skal fremme samarbeid mellom fartøyeiere og en enhetlig opptreden overfor myndighetene».

Foreningen

Da foreningen ble etablert i 1985 fantes det ingen organisert fartøyverngruppe i Norge og statlige bevilgninger var små. Den organisatoriske utviklingen dreide seg derfor om å øke foreningens arbeidskapasitet ved å få opprettet et eget sekretariat, styrke kontakten til medlemmene og øke antallet medlemsfartøy tilsluttet foreningen.

Interessepolitisk har Norsk Forening for Fartøyvern siden oppstarten arbeidet for å bedre fartøyvernets rammebetingelser og for at offentlige myndigheter skal ta ansvar for fartøyvernet på lik linje med annet kulturminnevern. Arbeidet var derfor særlig rettet mot Klima- og miljøverndepartementet og Stortinget. Selv om detaljene er blitt justert og arbeidskraften har vært rettet mot varierende mål, har hovedutfordringene ikke endret seg vesentlig.

Foreningen organiserer i dag om lag to tredjedeler av alle vernede fartøy i Norge. Det er fartøyene, og ikke de frivillige, som har medlemskap i Norsk Forening for Fartøyvern. Dekkede skip eller store åpne båter kan bli medlem dersom de restaureres etter antikvariske retningslinjer og vurderes som verneverdige.

Formålsparagrafen ble på årsmøtet i 2006 foreslått endret av styret. Grunnlaget og perspektivet for å ta vare på fartøyene var endret siden oppstart av foreningen. De vernede og etterhvert fredete fartøyene klarer seg ikke uten de frivillige. Det praktiske arbeidet, det daglige ansvaret som de frivillige tar og de forhold som de frivillige arbeider under måtte få større fokus. Formålsparagrafen ble derfor endret slik at det også blir lagt vekt på menneskelige ressurser. Frivilligheten er viktig for fartøyvernet. og foreningen er derfor medlem av Frivillighet Norge.

Resultater

Gjennom de år Norsk Forening for Fartøyvern har arbeidet er det oppnådd betydelige resultater. Foreningen har maktet å konstituere fartøyvernet som en egen vernedisiplin.

Som et resultat av arbeidet med Stortinget og stortingspolitikere har kystkultur og fartøyvern fått egne poster på statsbudsjettet. Midlene til fartøyvern er unike sammenlignet med midler i de andre nordiske landene. Foreningen får også som frivillig organisasjon årlig driftsstøtte av staten.

Tilskuddsmidlene fra statsbudsjettet forvaltes av Riksantikvaren som fordeler økonomisk støtte til restaurering og vedlikehold til fartøy ut fra søknad fra fartøyene til sine respektive fylkeskommuner. Midlene har dessverre stagnert de siste årene til tross for at det nasjonale målet om et ordinært vedlikeholdsnivå for fartøy ikke er nådd (ref. Meld. St. 16 – 2019–2020 – Nye mål i kulturmiljøpolitikken).

Foreningen jobber kontinuerlig med å tilpasse regelverk slik at medlemsfartøyene våre kan fortsette å seile. Uten bruk forfaller vår flytende kulturarv, verneflåten vernes derfor best gjennom bruk. Det finnes flere fritaksordninger hvor regelverket gir unntak for vernete fartøy med nettopp dette i mente. Et eget regelverk for drift av vernete fartøy kom også på plass i 2014: Forskrift om særlige regler for skip som er vernet eller fredet og fører flere enn 12 passasjerer. Allikevel opplever mange fartøy utfordringer med regelverk og vi er derfor jevnlig i kontakt med Sjøfartsdirektoratet for å finne gode løsninger for fartøyvernet.

Med møtene i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget har fartøyvernere fått anledning til å legge frem sitt syn på det maritime kulturvernets status i Norge. Foreningen har også jevnlig kontakt med Klima- og miljødepartementet. Norsk Forening for Fartøyvern er i dag en naturlig høringsinstans når det gjelder maritimt kulturminnevern.

Arbeidet videre

Stortinget har ved ulike anledninger bekreftet at fartøyvernet er et viktig satsingsområde innenfor norsk kulturminnevern, at landets maritime historie fra seilskutetiden og frem til i dag er unik og at den frivillige innsatsen er betydelig og helt avgjørende viktig for vernet av fartøy.

Medlemsfartøyene har mange ulike former for aktiviteter og viser seg fram i lokalmiljøet. De skaper tilhørighet, bidrar til arbeidsplasser og er arven etter vår sjøfartsnasjon. De økonomiske rammebetingelsene er fortsatt  mangelfulle og står ikke i forhold til den formidable posisjonen sjøfart, fiskeri og kystliv forøvrig har hatt, og fortsatt har i Norge. I tillegg opplever foreningen kutt i driftstøtte flere år på rad. De frivillige ressursene har heller ikke vært prioritert eller godt ivaretatt til tross for at de er selve bærebjelken i vernearbeidet. Vi må derfor fortsatt jobbe for bedre rammebetingelser både for fartøyvernet og for frivilligheten.

Rekruttering og videreføring av kompetanse er også svært viktig for foreningen videre framover. Vi er opptatt av å bevare kunnskapen, den immaterielle kulturarven, slik som håndverkstradisjoner. Fremtidens fartøyvern må ha en helhetlig tenkning av materiell og immateriell kulturarv. Et fartøy som objekt har ingen verdi hvis man ikke kjenner til historien om menneskene rundt, båtbygging, håndverk- og byggeteknikker, kunnskap om seiling, om seilmaking, om dampkjele osv. Dette er kunnskap som er i fare for å gå tapt og som vi arbeider for å bevare.