Storegut

Jernbanefergen MF «Storegut» ble bygget i 1956 av Glommen Mek. Verksted, fraktet på jernbane til Tinnoset og montert på slippen. «Storegut» var den gangen Nord-Europas største innsjøferge og meget velutstyrt etter datidens forhold.

Hovedformålet med fergen var å frakte produkter fra Norsk Hydro på Rjukan og andre kunder. Det var direkte samtrafikk med NSB.

«Storegut» fraktet årlig 8-10000 vogner lastet med ammoniumnitrat, ammoniakk og salpetersyre m.m. Frem til 1986-87 gikk fergen også med passasjerer.

Fergetrafikken ble nedlagt i 1991.

MF «Storegut» inngikk som en del av transportsystemet Rjukanbanen som består av jernbane Notodden-Tinnoset og ferge Tinnoset-Mæl og jernbane Mæl-Såheim (Rjukan). Dette transportsystemet sørget for nødvendig transport til og fra Norsk Hydros virksomhet på Rjukan.

Sammen med fergeleier, slippanlegg, fyrbelysning, jernbanemateriell, jernbanespor og bygningsmasse ble MF «Storegut» overført fra Norsk Hydro til Stiftelsen Rjukanbanen i 1997. Fartøyet ble fredet i 2009.

I 2012 overtok Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) Rjukanbanen, inkludert «Storegut» og «Ammonia».

MF «Storegut» er ett av to fartøyer i verden som er skrevet inn på UNESCO sin verdensarvliste. Det andre fartøyet som er skrevet inn på UNESCO sin verdensarvliste er DF «Ammonia». Begge skipene har seilingsområde på Tinnsjøen