Fredrikshald I

Fraktefartøyet M/S «Fredrikshald I» ble levert fra Nylands Mek. Verksted i 1890 til Fredrikshald Dampskipsselskap i Halden. Fartøyet var på 87 fot og utstyrt med en compound dampmaskin på 9 Nhk. Hovedfremdriftsmiddel i dag er en Volvo Penta 365hk dieselmotor.

Skipet ble satt inn i fraktefart mellom Halden og Oslo. I 1912 gikk «Fredrikshald I» ned på grunn av overlast, men ble raskt hevet og satt i fart igjen. Det samme skjedde i 1916, men ble igjen hevet og satt i fart. I 1928 ble skipet omdøpt til «Halden». Under andre verdenskrig kom «Halden» i kryssilden mellom «Blücher» og festningen Oscarsborg. Livbåten og skorsteinen ble tru􀆯et av småkalibret skyts, men skipet greide å ta seg tilbake til Drøbak. I 1957 ble fartøyet solgt til Partsrederiet M/S Sundbuen i Sund kommune og ble ombygget til motorskip med en tosylindret Union på 100 Bhk. Under navnet «Sundbuen» gikk fartøyet som frakteskip langs kysten. I 1961 ble skipet solgt videre og omdøpt til «Solvang III», og motoren ble igjen byttet med en tresylindret Wichmann på 115 Bhk. I 1975 sank skipet under lossing i Stavanger og ble kondemnert etter heving. Imidlertid ble skipet kjøpt opp av en privatperson, og fartøyet kom i fart som «Jotor». I tillegg fikk skipet ny bro. I 1984 ble skipet solgt videre, og motoren ble byttet med en Volvo Penta på 365 Bhk. Siden den gang har fartøyet hatt tre andre eiere. «Fredrikshald I» er et av ytterst få norskbygde fraktefartøy av stål som ennå eksisterer. Fartøyet er det eneste bevarte frakteskip med historie fra Oslofjorden, og et av relativt få bevarte skip tilhørende dette distriktet. Og er et av få fartøy som har hatt samme funksjon siden det ble bygget. «M/S «Fredrikshald» er vernet av Riksantikvaren.