Sørhavn

«Sørhavn» ble bygget ved P. Høivolds mek. verksted (nr. 19) i Kristiansand for Den norske stat ved Statens Havnevesen, senere Kystverket, Oslo. Fartøyet ble levert i 1958, og var et inspeksjons- og oppmålingsfartøy for havnevesenets ingeniører.

«Sørhavn» ble bygget i stål. Platene ble sveiset, men klinket til spantene. «Sørhavn» ble benyttet langs størsteparten av norskekysten, og etter hvert mye til sleping. I 1975 ble det montert en skikkelig slepekrok på lukekarmen i akterkant, men dette fungerte dårlig og kroken ble flyttet til akterskottet på maskincasingen etter relativt kort tid. I 1971 ble messen utvidet på bekostning av en garderobe. Fartøyet er eller eksteriør- og interiørmessig stort sett uforandret fra da fartøyet var nytt.

Maskinen som «Sørhavn» ble utstyrt med var en tosylindret Wichmann 2AC på 160-200 Bhk. Maskinen kunne med et enkelt grep oppjusteres fra 160 til inntil 200 Bhk. Dette maskineriet står om bord fremdeles, og begynner i dag å bli meget sjeldent.

I 1981 ble «Sørhavn» utrangert. Fartøyet ble da solgt til Simon Møkster i Stavanger og omdøpt til «Strilbris». Samme år ble fartøyet solgt videre til Brødrene Skavik mek. verksted i Narvik og omdøpt til «Brødrene Skavik». Disse benyttet fartøyet til diverse slepe-, dykke- og arbeidsoppdrag.

Sommeren 1994 ble fartøyet slippsatt på Ankenesstrand ved Narvik for sandblåsing og akseltrekk. Der ble det stående frem til Skipandelslaget «Sørhavn» kjøpte båten «på rot» i 2003. «Sørhavn» kom til Trondheim sommeren 2003 og har i dag fast kaiplass på Fosenkaia.

«Sørhavn» er operativ stort sett hele året. I perioder frem mot 2008 vil det foregå større vedlikeholds- og reparasjonsarbeider. «Sørhavn» fikk Riksantikvarens formelle status som verneverdig skip i 2003.