West Wind

West Wind er en 38 fots Colin Archer gaffelrigget losskøyte, som ble bygget til los Nils Andersen fra Årøysund på Nøtterøy.  Båtens opprinnelige navn var Dagny. Kontrakt på båten ble skrevet 15. desember 1888 og båten ble levert fra Colin Archers verft sommeren etter.

I 1910 ble båten kjøpt av Johan E. Andersson fra Långedrag utenfor Göteborg.

I 1946 solgte Andersson båten til en ikke navngitt lege, som i 1949 solgte den videre til Erik Jonsson, eier av Apotek Storken i Malmö. Erik Jonsson gjorde en grundig overhaling av båten på Oskar Jonssons verft på Kållandsö i 1949/50. Hans egen beskrivelse av jobben: «Bogar och stäv var skadade. Istället för at lappa i här och där beslöts å förbygga skrovet ovan vattenlinjen. I sidorna lades 2” ek från Visingsö utvald hos Benér i Jönkjöping. En hel del nya timmer (spant) av furu lades in, dubbla huggna 3×5”. Mellan spanten 2 basade ekribbor, nya runt om. Nya däcksbalkar, däcket lades med 5 mm härdad masonit (huntonitt) underst och 44 mm Boliden utvald furu över.» Overbygg og innredning ble også bygget opp på nytt, i teak, mahogni og oljeherdet huntonitt. Materiallisten teller bl.a 17,73 kubikkfot eik, 112,55 kubikkfot furu, 4 knær, 46 kg vinkeljern, 5 Totalt la verftet inn 3240,5 timer og sluttfakturaen lød på 10 396,16 kroner.

I 1968 solgte Erik Jonsson West Wind til Elmar Molkte Nielsen fra Århus. Molkte Nielsen seilte West Wind aktivt i skandinaviske farvann. De var en stor vennegjeng som vedlikeholdt og seilte båten. I hans eie ble båten medlem av Seilskøyteklubben Colin Archer og deltok på flere stevner i Norge.

Molkte Nielsen arbeidet med å finne opprinnelsen til West Wind, og ble etter hvert overbevist om at hun var bygget som losskøyte hos Colin Archer. Da han døde i 1997 ville familien gjerne selge båten til Norge, hvor de mente den hørte hjemme. Nåværende eier Truls Alnes Antonsen overtok påsken 1998.

Eier er opptatt av å holde båten seilende og i sjødyktig stand som fritidsbåt, og er prosess med å tilbakeføre båten til opprinnelig eksteriør. Videre er søker opptatt «til enhver tid å bruke tradisjonelle metoder i restaurering og vedlikehold og mener dette som regel fungerer vel så bra som moderne metoder og remedier.» Interiør er tiltenkt å beholdes som det var i 1949 og båten er dermed ”låst” til to distinkte perioder.
Båten har vernestatus hos Riksantikvaren.