DEODAR

Deodar» ble bygd i 1911 ved Robert Jackmans & Sons shipyard i Brixham, Devon i England. Bygd som en kutter med kravellkonstruksjon i eik, rigget som galeas. I dag har Deodar dieselmotor fra Volvo av typen TMD 100A med 230hk.

«Deodar» ble bygd som seiltråler, og ble omgjort til fraktefartøy i 1942 til 1959 og er i dag et lystfartøy. I årene 1937-42 ble Deodar bygd om til motorkutter. Fra 1942 hadde Deodar hjemhavn i Hamburgsund. Lastene varierte. Det kunne være is som ble lastet i Friesfjorden nær Oslo. Isen ble saget opp fra innsjøer og lastet om bord i 100-kilos blokker. Reisen gikk deretter til en av de båhuslenske fiskerihavnene, for eksempel Hönö, Öckerö, Smögen eller Åstol. Turene gikk stort sett døgnet rundt, og man rakk litt over to turer per uke. Ombord fikk man plass til 75 tonn is, og da hadde man en én meter høy dekkslast oppå lasteromsluken, dekket med presenninger. Særskilte kjøleanlegg fantes ikke om bord, men isen rakk uansett ikke å smelte nevneverdig i løpet av den daglange reisen. Det gjaldt imidlertid å holde farten oppe, for man fikk kun betalt for det som ble levert, og ikke for de kiloene som smeltet underveis. Andre laster mot slutten av 1940-tallet kunne være salpeter i 50-kilos sekker, som senere ble brukt til å lage gjødsel. Soda kom også i 50-kilos sekker, og syre ble fraktet i glassdamejeanner plassert på dekk.

Disse lastene ble tatt inn i Häröya i Friesfjorden og levert til Lantmännen i Landskrona, Helsingborg og Malmö. Som returlast tok man med korn, som deretter gikk til Carnegiebryggeriet i Göteborg. Brostein kunne lastes flere steder i Idefjorden, for eksempel Krokstrand, Pilegården, Boråsgården eller Hälle.

Siste år i fraktefart var 1959