Nordstjernen

Hurtigruteskipet «Nordstjernen» ble bygd ved Blohm & Voss i Hamburg og overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab 24. februar 1956. Den direkte årsaken til at skipet ble kontrahert var at rederiets dampskip «Nordstjernen» fra 1937 gikk på grunn og sank ved Hanøy i Raftsundet høsten 1954.

Under andre verdenskrig gikk omtrent halve hurtigruteflåten tapt, og det var en meget viktig oppgave for rederiene og myndighetene å gjenoppbygge flåten. De første fire nybyggene ble levert i 1949/50. De var bygd i Ancona, Italia og ble kalt Italia-båtene. Deretter kom det tre skip i 1951/52 som var bygd i Ålborg, og disse ble derfor kalt Ålborg-båtene. To av disse – «Nordlys» og «Polarlys» – tilhørte Det Bergenske Dampskibsselskab som jo var ett av de tre store hurtigruterederiene. Da dampskipet «Nordstjernen» forliste, kontraherte selskapet et nytt skip med en gang, og de benyttet tegningene fra «Polarlys» og «Nordlys» som utgangspunkt. Samtidig ønsket de to andre store hurtigruterederiene – Vesteraalens Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab – også hvert sitt nybygg. De valgte imidlertid å bygge nye skip etter mer moderne tegninger. Disse fikk maskin og skorstein plassert akter, og brøt dermed gammel tradisjon og praksis med maskin og skorstein midtskips. Nye «Nordstjernen» ble dermed det siste hurtigruteskipet med den klassiske profilen – ikke ulik sin forgjenger med samme navn fra 1937.

Som alle andre hurtigruteskip på denne tida var passasjerbekvemmelighetene inndelt i to klasser – 1. plass midtskips og 2. plass akter. Ålborg-båtene introduserte en liten endring eller oppmyking av klasseskillet om bord fordi 2. plass spisesalong nå var erstattet av en kafe som var tilgjengelig for alle passasjerene. Innredningen og interiøret på «Nordstjernen» ble utarbeidet av interiørarkitekt Hugo Kaltenborn i tett samarbeid med kunstner Paul René Gauguin. Alle møbler, lamper, gardiner o.l. ble tegnet av Kaltenborn og hans assistent Else Marie Muri. Kunstverkene til Gauguin er en integrert del av interiøret og hovedtemaet er fisk, hav, vær og vind visualisert ved hjelp av ulike teknikker og materialer (tre, keramikk/emalje og glass).

Da «Nordstjernen» ble levert, hadde skipet 62 køyer på 1. plass og 130 på 2. plass. Passasjersertifikatet var på 450. Maskineriet var en 6-sylindret Burmeistet & Wain som gav skipet en fart på 16,8 knop på prøveturen. Bruttotonnasjen var 2191 og største lengde 80,77 meter. I motsetning til Italia-båtene hadde Ålborg-båtene kun lasterom framme, men samlet lastekapasitet var likevel noe større enn på Italia-båtene. Under-rommene hadde kjølekapasitet og egnet seg godt for frakt av ferskfisk. I tillegg var det selvsagt postrom og postkontor.

Første mars 1956 gikk skipet nordover fra Bergen på sin første ordinære seilas i hurtigrutefart. I perioden 1968 til 1982 deltok «Nordstjernen» i den såkalte Svalbardekspressen i rotasjon med fire andre hurtigruteskip, og fikk dermed én eller to turer til Bjørnøya og Svalbard hver sommer. På slutten av 1970-tallet ble det også arrangert enkelte korte turer til Shetland, men hovedoppgaven var hele tida hurtigrutefart mellom Bergen og Kirkenes. I 1979 solgte Bergenske alle sine hurtigruteskip til lokalruteselskapet Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS), og «Nordstjernen» fikk da nytt skorsteinsmerke, men ellers skjedde det ingen større endringer før i 1983. Da ble hovedmotoren byttet ut med en ny 8-sylindet MaK på 3600 BHK. I tillegg ble en del av lugarene oppgradert med egen dusj og toalett.

I 1990 ble det klart at et knapt stortingsflertall ønsket å bidra til å opprettholde Hurtigruta i sin tradisjonelle form, men dette forutsatte en omfattende fornyelse av flåten. TFDS fikk sitt andre nybygg i 1994 – «Nordlys» – og da ble «Nordstjernen» tatt ut av ordinær hurtigrutefart. TFDS ønsket imidlertid å beholde gamle «Nordstjernen», og skipet ble satt inn i turisttrafikk mellom Tromsø og Svalbard i sommersesongen. Senere ble det fast seilingsopplegg på Svalbard om sommeren, og skipet ble også mye brukt som reserveskip i ordinær hurtigrutefart høst, vinter og vår.

I 2006 fusjonerte TFDS og Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) til det nye store rederiet som fikk navnet Hurtigruten. «Nordstjernen» fikk da nytt skorsteinsmerke igjen. Skipets siste ordinære hurtigruteseilas ble avsluttet i Bergen 22. mars 2012.

Etter dette ble skipet solgt til MS Nordstjernen AS med adresse i Oslo, men med Jarle Rasmussen fra Sauda som den store entusiastiske drivkraften bak drift og bevaring av skipet. Rederinavnet er Vestland Classic.

«Nordstjernen» ble fredet av Riksantikvaren i 2012, og skipet er det største fredete skipet i Norge, og sammen med M/S «Lofoten» har skipet lengst fartstid i hurtigrutefart – fra 1956 til 2012. Etter at skipet ble fredet, har det fått tilbake Bergenskes skorsteinsmerke – tre smale hvite ringer på svart bunn. Fra 2015 til 2024 ble skipet leid av Hurtigruten for å seile på Svalbard i sommersesongen noe som absolutt var en suksess. Fra 2025 har dette ikke lenger vært mulig å gjennomføre på grunn av strengere krav til redningsmateriell m.m. i polare farvann. Rederiet satser derfor i stedet på ulike tokt i Nordeuropeiske farvann – inkludert turer langs norskekysten.