De siste årene før fartøyet ble tatt ut av aktivt fiske i 1989 var det preget av dårlig vedlikehold og i 1990 ble fartøyet vedtatt kondemnert. Men til tross for manglende finansiering og bemanning har man holdt fartøyet flytende i over 34 år, som utgjør en vesentlig del av «livet» til fartøyet på 85 år.
Siden høsten 2020 har MiST Kystmuseet arbeidet etter en plan med fire alternativer for fartøyet;
1. Restaurering/istandsettelse
2. Gave/overføring av eierskapet til venneforening, stiftelse eller institusjon
3. Landsetting
4. Avhending/kondemnering
Til slutt ble oppgaven for stor og man måtte komme til en avklaring da dagens situasjon uansett ikke kunne fortsette.
Selv om fartøyet kanskje er mest kjent fra Shetlandsfarten så er det som fiskefartøyet Thule at den ble vedtatt verneverdig i 1992, hvor det i verningsbekreftelsen fra Riksantikvaren eksplisitt står «Det forutsettes at fartøyet bevares i den stand det var da det sist gikk ut av aktivt fiske.» I 1957 ble fartøyet forlenget med 10 fot og senere ble det også gjort andre endringer som gjør at fartøyet er vesentlig forskjellig fra det som gikk til Shetland under krigen.
Fartøyet har siden det ble bygget i 1939 vært tydelig preget av kystkulturen i sin pureste form;
- tilpassing, ombygging og ombruk. Den har gått i Shetlandsfart, vært i tysk tjeneste som vaktbåt,
- drevet flere typer aktivt fiske og passasjerbefordring. Fartøyet har igjennom hele perioden vært
- tilpasset (forlenget, ombygd styrhus, skiftende innredning, skiftet motor) til den faktiske bruken, akkurat slik vi kjenner kystkulturen.
Trøndelag fylkeskommune skriver blant annet:
«Fartøyet fremstår som en representant for fiskeriflåten i etterkrigstiden. Det finnes i dag flere fartøy av denne typen i verneflåten som har større grad av autentisitet, høyere tilstandsgrad og eiere med ressurser til ivaretakelse av et slikt fartøy».
Faglige vurderinger og økonomi
Vi har siden 2017 fått på plass tre tilstandsrapporter fra tre ulike fartøyvernsentre. I den siste fra Hardanger Fartøyvernsenter i 2022 kan man lese «Som beskrevet i punktene over er tilstanden på «Vita» ganske dårlig. Det er omfattende råte og tæringskader så mange steder på fartøyet at det nå har passert punktet for små utbedringer og reparasjoner. Hvis «Vita» skal tas vare på for fremtiden, som et flytende kulturminne, vil det eneste mulige være en omfattende restaurering. For skroget sin del vil dette bety utskifting av det aller meste av huden overvanns. På grunn av konstruksjonen og behovet for omskjøter på spant og hud, vil dette også innebære en del utskifting undervanns.» Videre vil det være omfattende arbeid knyttet til dekk, rekker og hud. De skriver avslutningsvis at det vil være et omfattende restaureringsprosjekt som må gå over flere år og at det må velges et verft hvor fartøyet kan stå lenge nok og «som har kunnskap og kompetanse til å gjennomføre store og komplekse prosjekter»
Vedlagt rapporten ligger også et konservativt kostnadsoverslag på 18 millioner kroner for å få dagens fartøy tilbake i en god, seilende tilstand og ytterligere 4-5 millioner om man skal tilbakeføre fartøyet til vernetidspunktet i 1992. Tilbakeføring til fartøyet som gikk til Shetland er ikke vurdert, men det vil være naturlig å tenke ytterligere millioner i kostnader.
Ser man hele perioden fra museet overtok eierskapet i 1992 har man fått innvilget og utbetalt 1 310 000,- i støtte til vedlikehold og restaurering fra Riksantikvaren, før tilsagnet på 450 000,- for tilstandsvurdering kom i 2021. Det gir et snitt på 45 000,- pr år og er lite å vedlikeholde, bemanne og seile et fartøy på i året.
Lokal/regional interesse
Norsk fartøyvern er i dag avhengig av stor grad av frivillig innsats, dette gjelder også fartøyer som eies av et museum. Uten dugnadstimer fra frivillige er det svært vanskelig å holde et fartøy i tilfredsstillende stand. Vita I har i 25 år vært vedlikeholdt og restaurert av Per Johnson, som la ned utallige frivillige timer for bevaring av fartøyet. Dessverre har han vært den eneste frivillige. I løpet av tiden båten har vært på Hitra, har det ikke lyktes å samle frivillige som kan støtte i arbeidet med bevaring av Vita I. Trolig har dette sammenheng med at båten har sine røtter på Vestlandet, og at den lokale forankringen derfor ikke står sterkt. Heller ikke frivillige båtmiljøer i Trondheim har hatt kapasitet til å engasjere seg i bevaring av fartøyet.
Lokalt engasjement er avgjørende for at fartøyet blir brukt. Om det så hadde lyktes og samlet nok penger for å restaurere Vita, måtte det også finnes en venneforening som kan bistå med dugnadstimer og ta båten i aktiv bruk. Uten en venneforening som kunne jobbet sammen med museet, vil båten forbli på kai, og forfallet ville begynt på nytt. Mangelen på lokal interesse er også et element som har gjort det vanskelig å se en framtid for fartøyet.
Kan andre overta?
I februar/mars 2024 henvendte vi oss til ulike miljøer, konsoliderte museer og Norsk forening for fartøyvern om det er noen andre som ønsker å overta fartøyet. Det ble også presseoppslag på vestlandet og i Trøndelag. I henvendelsen var vi åpne på tilstanden til fartøyet og delte all tilgjengelig informasjon om fartøyet, herunder tilstandsrapporter, teknisk-historisk dokumentasjonsrapport osv. Dessverre lyktes vi ikke med å finne nye eiere til fartøyet som kunne forvalte det på en egnet måte.
Gitt tilstanden til fartøyet og de de manglende fremtidsutsiktene ble det for oss viktig å treffe en avgjørelse, også i respekt for fartøyet og historien. Beslutningen om avhending er vedtatt i styret for eierstiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag og i styret for Museene i Sør-Trøndelag. Avhendingen skjer også i henhold til Spectrum standard 5.0.
Derfor ble fartøyet avlevert til Fosen Gjenvinning fredag 12.juli 2024.
Hva har vi igjen etter avhendingen?
- Rapporter, tilstandsvurderinger og en fyldig teknisk-historisk dokumentasjonsrapport. Dette kan bli tilsendt ved ønske.
- Gjenstander på fartøyet som var av særlig interesse er blitt demontert og vil inngå i museets gjenstandssamling.
- Det ble gjennomført en enkel 3D-scanning av båten før den ble avhendet.
Selv om det fysiske objektet nå går ut, så skal likevel historien om VITA/Thule fortsatt taes vare på og formidles.
Kontaktinformasjon for henvendelser angående avhendingen:
Museumsdirektør Jørgen Fjeldvær
Mobil: 90850046
Epost: jorgen.fjeldvaer@mist.no 