Norsk Forening for Fartøyvern og Forbundet KYSTEN hadde tirsdag 23.04 møte med to lydhøre politikere på Stortinget, Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) og Mona Nilsen (Ap). Fra foreningen møtte Jakob Skarning Andersen fra styret og Hedda Lombardo fra sekretariatet. Fra forbundet møtte generalsekretær Per Hillesund.
Tema som ble tatt opp var behovet for økning av post 74 fartøyvern som er spesielt nødvendig nå etter at fylkeskommunene har overtatt oppgaven. Når nå fylkeskommunene skal fordele til fartøyvernprosjekter er det vanskeligere å prioritere og ferdigstille store prosjekter samtidig som man skal gi midler til de små prosjektene. Det er rett og slett ikke nok midler i post 74 til at 15 fylkeskommuner skal fordele etter disse kriteriene. Kulturminnefondet gjør en innsats for små prosjekter, men det trengs også mer midler i fondet.
Videre snakket vi om behovet for driftstøtte til fartøyene som formidler vår maritime kulturarv. Det koster mye å drifte et fartøy. Kostnader til sertifisering, forsikring, drivstoff og administrasjon må dekkes inn av inntjening fra frivillig innsats. Foreningen ønsker at også disse kostnadene skal kunne søkes om fra post 74, men da må kriteriene endres og posten økes.
Det er også gledelig for mange at fartøyvern har blitt en oppgave for fylkeskommunene, men det fremdeles stor forskjell på hvordan de løser oppgaven. At fartøyvernet har blitt en oppgave i regionene gir nærhet til egen kulturarv og at fartøyvernet kan ses i sammenheng med annen kulturminnevern, turisme, næring, håndverk, stedstilknytting og annet. Samtidig trenger vi en nasjonal tenkning. Noen fartøy har nasjonal verdi og det er nødvendig med en overordnet og helhetlig tenkning om fartøyvernet i Norge. Det er derfor nødvendig å utarbeide en Nasjonal verneplan for fartøyvern. Dette har eksistert tidligere, men den siste planen gikk ut i 2023.
Tradisjonen om den nordiske klinkbåtbyggingen ble innskrevet på UNESCOs liste over imatriell kulturarv i 2021. Nå må vi tenke på hvordan vi skal følge UNESCOs listeføring videre. Forbundet KYSTEN tar ansvar, men skulle gjerne hatt med seg det offentlige i arbeidet om denne stolte tradisjonen som nå er verdensarv.