Hva er vern?
Antikvarisk vern
Norsk Forening for Fartøyvern etterstreber antikvarisk vern. Antikvarisk verner grunnpilaren i norsk fartøyvern og ligger ofte også til grunn for å motta midler, men det finnes ingen fasit for hva som er antikvarisk vern. Foreningen mener at det må foregå en løpende diskusjon om hva som er godt antikvarisk vern for å opprettholde gode rutiner og bevissthet om temaet.
Riksantikvaren
Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltning, de er direkte underlagt klima- og miljødepartementet og får sine oppgaver derfra. Riksantikvaren er nå et rendyrket direktorat, men for fartøyvernet fatter de også endelig vedtak om fredning og vern. For deg som eier et fartøy og som har søkt om vernestatus er det med Riksantikvaren den endelige avtalen om vern vil bli inngått med.
Du finner veiledere, retningslinjer og informasjonsark om fartøyvern på Riksantikvarens hjemmeside. Blant annet kan veilederen Fartøyvern: Overordna prinsipp og praksis være nyttig. I denne veilederen finner du også litteraturtips til vider fordypning om for eksempel dokumentasjon, konstruksjon og restaurering. Du kan i tillegg laste ned verneplan for flytende kulturminner og lese mer om fartøyvern på deres hjemmeside.
I de nasjonale bevaringsstrategiene for kystens kulturmiljø, lanbrukets kulturmiljø, bygd og by og næring og industri finner du viktige opplysninger om statens ambisjoner og fremtidig arbeid med bevaring av veteranflåten og deres kulturmiljøer.
Fylkeskommunene og Sametinget
Fylkeskommunene og Sametinget er kulturmiljømyndighet og forvaltningsorganet for kulturmiljø. Det er fylkeskommunene og sametinget som vil gjøre alle faglige vurderinger og utredninger i forkant av fredning og vern. Det er også fylkeskommunene og Sametinget som fordeler tilskudd via Statsbudsjettets post 74 – Tilskudd til fartøyvern, samt andre tilskuddsordninger tilknyttet kulturmiljøforvaltning.
Vi anbefaler deg som eier å alltid ta kontakt med fylkeskommunen eller Sametinget om faglige spørsmål om fredning, vern, tiltak og tilskudd.
Fartøyvernsentrene
Fartøyvernsentrene og andre kompetansesentre kan være behjelpelige når det gjelder restaurering av kulturhistoriske fartøy:
Nasjonale fartøyvernsentre
Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter
Hardanger Fartøyvernsenter
Nordnorsk Fartøyvernsenter og båtmuseum
Regionale fartøyvernsenter
Andre
Sjøfartsdirektoratet
Sjøfartsdirektoratet har fastsatt forskrift om Forskrift om særlige regler for skip som er vernet eller fredet og fører flere enn 12 passasjerer (verneforskriften).
Forskriften trådde i kraft 1. juli 2014. Den fastsetter på sentrale områder alternative regler for vernede eller fredede skip, jf. skipssikkerhetsloven § 2 tredje ledd bokstav e og fjerde ledd.
Skip som skal følge den nye forskriften skal sertifiseres med nytt passasjersertifikat for vernet eller fredet skip. Merk at utstedelse av passasjersertifikat forutsetter at fartøyet oppfyller kravene i verneforskriften samt andre relevante forskrifter, jf. verneforskriften §§ 3 og 5.
Hvis du ønsker å sertifisere fartøyet etter denne forskriften finner du all informasjon om hva som kreves på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside.
Les mer om Sjøfartsdirektoratets kommentarer til forskriften i kapittel II for å forståforskriften bedre.
Et valg mellom to regelverksregimer
Rederier som ønsker å føre flere enn 12 passasjerer med skip som er vernet eller fredet kan velge mellom to regelverksregimer:
Alternativ 1: Sertifisere skipet etter de ordinære forskrifter
• Relevante krav vedrørende konstruksjon, brannsikring, redningsmidler osv. i de til enhver tid gjeldende forskrifter for ikke-vernede skip må dokumenteres oppfylt.
• Flere av disse reglene er avhengige av skipets byggeår.
• Skipet sertifiseres for et bestemt fartsområde og kan seile uten spesielle operasjonsbegrensninger året rundt – også i rutefart.
eller
Alternativ 2: Sertifisere skipet etter forskrift om særlige regler for skip som er vernet eller fredet og fører flere enn 12 passasjerer
• Forskriften gir særlige regler for vernede eller fredede skip på områder som erfaringsmessig har vært en utfordring for disse skipene å tilfredsstille. Forskriften aksepterer i utgangspunktet skipene konstruksjonsmessig som de er.
• Særregler for vernede skip som i dag finnes i andre forskrifter flyttes til den nye forskriften og forenkles.
• Forskriften gjelder også for vernede skip som ikke tidligere har vært passasjerskip.
• Skip som sertifiseres etter forskriften kan som hovedregel seile med passasjerer innenriks i Norge i perioden 1. mai – 31. oktober i alle fartsområder forutsatt at operasjonsbegrensningene (for eksempel maks bølgehøyde) overholdes.
• Skip som har helårig passasjersertifikat på det tidspunkt skipet sertifiseres etter den nye forskriften kan videreføre disse begrensningene i det nye sertifikatet og kan seile med de samme begrensningene også i perioden 1. november – 30. april.
Denne forskriften (alternativ 2) er bygget opp rundt prinsippet om at en reduksjon i dokumentert standard sammenlignet med sikkerhetsstandarden som stilles til tilsvarende ikke-vernede skip, skal kompenseres med operasjonsbegrensninger.
Om skipet skal sertifiseres i henhold til ordinære regler uten operasjonsbegrensninger (alternativ 1) eller i henhold til ny forskrift for vernede skip med operasjonsbegrensninger (alternativ 2), er et valg rederiet må ta.