Historikk

Om Norsk Forening for Fartøyvern

Som på mange andre områder innen bevaringsarbeidet, var det frivillige krefter som først satte fartøyvernet på dagsorden.

På 1960 og -70 tallet startet spredte restaureringsarbeider. Interessen rettet seg først og fremst mot motoriserte skøyter og jakter, med tanke på tilbakeføring til seil, og mot de dampdrevne passasjerfartøyene som forsvant helt fra aktiv kystfart i denne perioden.

Initiativet til å skaffe til veie og bevare disse fartøyene ble tatt av en rekke entusiastiske enkeltpersoner.

Isegran

På et seminar om «Fartøyvernet; status og fremtid» på Isegran ved Fredrikstad i 1984 ble deltagerne som representerte fartøyeierne enige om å ta initiativ til en pressgruppe som kunne representere de private fartøyverninteresser overfor politikere.

På konstitueringsmøtet året etter var alle 43 fartøy som hadde mottatt økonomisk støtte fra Norsk Kulturråd og Miljøverndepartementet invitert og Norsk Forening for Fartøyvern ble stiftet.

Formålet skulle være å «fremme bevaring av verneverdige fartøy etter antikvariske retningslinjer og at foreningen skal fremme samarbeid mellom fartøyeiere og en enhetlig opptreden overfor myndighetene».

Foreningen

Norsk Forening for Fartøyvern har siden oppstarten arbeidet for å bedre fartøyvernets rammebetingelser og at offentlige myndigheter skal ta  ansvar for fartøyvernet på lik linje med annet kulturminnevern. Arbeidet var derfor særlig rettet mot Miljøverndepartementet og Stortinget.

Den organisatoriske utviklingen dreide seg om å øke foreningens arbeidskapasitet ved å få opprettet et eget sekretariat, styrke kontakten til medlemmene og øke antallet medlemsfartøy tilsluttet foreningen.

Selv om detaljene er blitt justert og arbeidskraften har vært rettet mot varierende mål, har hovedutfordringene ikke endret seg vesentlig.

Det er fartøyene, og ikke de frivillige, som har medlemskap i Norsk Forening for Fartøyvern.

Foreningen organiserer i dag om lag to tredjedeler av alle vernede fartøy i Norge. Dekkede skip eller store åpne båter kan bli medlem dersom de restaureres etter antikvariske prinsipper og vurderes som verneverdige.

Da foreningen ble etablert i 1985 fantes det ingen organisert fartøyverngruppe i Norge og statlige bevilgninger var små.

Resultater

Som et resultat av arbeidet med Stortinget og stortingspolitikere har kystkultur og fartøyvern fått egne poster på statsbudsjettet. Midlene til fartøyvern øker og er unik sammenlignet med midler i de andre nordiske landene.

Tilskuddsmidlene fra statsbudsjettet forvaltes av Riksantikvaren som fordeler økonomisk støtte til restaurering og vedlikehold til fartøy ut fra søknad.

Det finnes flere fritaksordninger hvor regelverket gir unntak for vernete fartøy og et eget regelverk for drift av vernete fartøy er underveis.

Foreningen får som frivillig organisasjon, årlig driftsstøtte av staten.

Med møtene i Energi- og miljøkomiteen har fartøyvernere fått anledning til å legge frem sitt syn på det maritime kulturvernets status i Norge.

Norsk Forening for Fartøyvern er i dag en naturlig høringsinstans når det gjelder maritimt kulturminnevern.

Formålsparagrafen ble på årsmøtet i 2006 foreslått endret av styret. Grunnlaget og perspektivet for å ta vare på fartøyene var endret siden oppstart av foreningen.

De vernede og etterhvert fredete fartøyene klarer seg ikke uten de frivillige. Det praktiske arbeidet, det daglige ansvaret som de frivillige tar og de forhold som de frivillige arbeider under, måtte få større fokus.

Formålsparagrafen ble foreslått endret slik at det også blir lagt vekt på menneskelige ressurser.

Gjennom de år Norsk Forening for Fartøyvern har arbeidet er det oppnådd betydelige resultater.

Foreningen har maktet å konstituere fartøyvernet som en egen vernedisiplin.

Arbeidet videre

Stortinget har ved ulike anledninger bekreftet at fartøyvernet er et viktig satsningsområde innenfor norsk kulturminnevern, at landets maritime historie fra seilskutetiden og frem til i dag er unik og at den frivillige innsatsen er betydelig og helt avgjørende viktig for vernet av fartøy.

Medlemsfartøyene har mange ulike former for aktiviteter og viser seg fram i lokalmiljøet.

De økonomiske rammebetingelsene er fortsatt  mangelfulle og står ikke i forhold til den formidable posisjonen sjøfart, fiskeri og kystliv forøvrig har hatt, og fortsatt har, i Norge.

De frivillige ressursene har ikke vært prioritert eller godt ivaretatt til tross for at de er selve bærebjelken i vernearbeidet.

Rekruttering og videreføring av kompetanse er også svært viktig for foreningen videre framover.

Drevet med WordPress. Levert av WooThemes

Design Ingrid&Odd - Interaksjonsdesign Nytt Nettsted