Solstrand

Kjennings­signal:LDFE
Hjemmehavn:,
Bygget:1936
Opprinnelig
funksjon:
Lengde: 49'
Brutto­tonnasje:24,77
Vernet år:
Hjemmeside:vestagdermuseet.no
Solstrand

Foto: Vest-Agder-museet avd. Flekkefjord v/Hugo S. Larsen

Historikk

Det Kongelige Fiskeridepartement ga 7. juni 1989 tillatelse til at «Solstrand» skulle bevares og gitt dispensasjon fra krav om destruksjon. Denne avgjørelsen ble gitt under visse betingelser i h.h.t. fremtidig bevaring og drift. Flekkefjord Museum overtok fartøyet som gave fra Fiskeridepartementet for å kunne bevare for ettertiden dette viktige kulturminnet fra livet på sørlandskysten. «Solstrand» er den siste gjenværende av de karakteristiske sildeskøytene fra Flekkefjord.

Fartøyet er helt uendret både når det gjelder skrog og maskineri, noe som gjør det antikvarisk meget verdifullt. Bevaringsverdien ved dette fartøyet er av Fiskeridepartement vurdert som følger:
«Fartøyet bør bevares først og fremst p.g.a. sin originale stand. At fartøyet er helt uendret både når det gjelder skrog og maskineri, gjør det antikvarisk meget verdifullt. Det må også understrekes at fartøyet blir bevart i det distrikt det typologisk hører hjemme»

«Solstrand» ble bygd for brødrene Håkon og Leif Midtbø fra Åna-Sira. Etter krigen flyttet de til Rekefjord i Sokndal. Brødrene Midtbø eide skøyta fram til 1985. I perioden fra 1985 til Flekkefjord Museum overtok skøyta i 1989 var den i privat eie.

«Solstrand» ble brukt til silde- og makrellfiske samt reketråling. «Solstrand» representer historien til en hel generasjon fartøy som i dag er borte fra fiskeflåten. I sildeåra dro «Solstrand» i tida etter jul til fiskefelta mellom Florø og Ålesund for å drive garnfiske etter storsild. På dette fisket var det et mannskap på seks personer. Dette fisket ble avløst av vårsildfisket som foregikk i farvannet mellom Bergen og Lista. Dette fisket varte til rundt påsketider. Før de gikk østover, ofte helt til Fredrikstad for å drive etter makrellen, trålte de en måneds tid etter reker. Utover våren og sommeren fulgte de makrellen vestover og fisket med drivgarn fram til St. Hans. Resten av sommeren, ofte helt til oktober, fisket de lokalt. En periode på 1950- og 60-tallet ble det fisket med line etter håbrand. Etter at dette fisket tok slutt, trålte de etter reker en måneds tid før det igjen var tid til å dra på storsildfiske.

Da sildefisket tok slutt på 1960-tallet, ble reketråling, sammen med makrellfiske den viktigste form for fiskeri. Reketrålinga foregikk på revet mellom Egersund og Lista. De var vanligvis ute med to mann to døgn i strekk. Fangstene lå gjerne på 500 – 1000 kilo pr. tur.

Den eneste form for ombygging skøyta har gjennomgått var i 1971/72, da styrehuset ble forlenget akterover med om lag 40 cm. Dette for å få plass til en liten bysse/bestikk. Ny mast og bom foran ble montert i 1992. I 2009 ble det satt opp ny mesanmast. «Solstrand» har installert en 40hk. Wichmann (Rubb) type F. I 1971 ble den originale motoren erstattet med en nyere modell (1959).

I 2002 og 2003 gjennomgikk fartøyet en omfattende restaurering ved Hardanger Fartøyvernsenter i Norheimsund, et arbeid som ble finansiert med god støtte fra Riksantikvaren og Vest-Agder fylkeskommune. Lokale støttespillere var Flekkefjord Sparebank og Simek A/S.

Vest-Agder-museet Flekkefjord bruker skøyta bl.a til pedagogisk virksomhet, hvor skoleelever blir tatt med på tur for å lære om lokal kystkultur.


Drevet med WordPress. Levert av WooThemes

Design Ingrid&Odd - Interaksjonsdesign Nytt Nettsted