Debatt: Fartøyvern versus drift og økonomi

"Hansteen" i Hjørundfjorden. Foto: www.Hansteen.no

«Hansteen» i Hjørundfjorden. Foto: www.Hansteen.no

«Nå må Hansteen i hus»

«Hansteen» kan vise til en stolt og omfangsrik historie, som holt på å ende med kondemnering og senking på dypt vann i 1978,  etter noen år som herberge for Oslo Indremisjon.  Veteranskipsentusiasten Olaf T. Engvik oppdaget klenodiet, reddet det og startet et møysommelig arbeid for å restaurere skipet og få det i seilingsdyktig stand igjen. Senere donerte han skipet til Stiftelsen DS»Hansteen» i Trondheim.

Engvik, mener at skipets opprinnelige funksjon gjennom dagens bruk ikke blir godt nok ivaretatt som kulturminne og skriver følgende i Adresseavisa:

«Opploddingsdampskipet «Hansteen» er blitt 150 år. Bevarte skip sikres for våre etterkommere bare når de blir underlagt et profesjonelt organ og får en bygning å stå i. Av den grunn sa jeg i 1993, mens jeg ennå var medlem av Stiftelsen Hansteens styre, at NÅ, når «Hansteen var gjort kjørbar i Hommelvik, må byggetrinn to starte: Å få skipet i hus og gjort tilgjengelig for forskning og utdanning, og å få havloddingsskipet restaurert ferdig for almen presentasjon.

Over 20 år har gått og ett av verdens eldste seildampskip er ennå ikke ferdigrestaurert. Det ombygges, forbrukes og forvitrer som kunnskaps- forskningsobjekt gjennom lystseilas tre måneder i året. Folk kaller den en partybåt. Det var den aldri og ble ikke restaurert for å gå med passasjerer.»

Du kan lese hele innlegget med flere i Adresseavisen her.

Seildampskipet hansteen.no"Hansteen" Foto www.

Seildampskipet hansteen.no»Hansteen» Foto www.Hansteen.no

«Jeg tror fortsatt bruk på fjorden er det beste»

I  Adresseavisa svarer Gunn Iversen Stokke, fylkesvaraordfører og styreleder i Stiftelsen DS «Hansteen» 2011–2015:

» I samarbeid med Riksantikvaren er skipet restaurert og bevart så langt det var mulig med de økonomiske ressursene stiftelsen har hatt til rådighet. Økonomien har alltid været en utfordring, sier Stokke. De siste 15 årene er det brukt nærmere ni millioner kroner til restaurering, samt flere hundre tusen kroner til drift. – Det har vært nødvendig å tilby fjordturer med passasjerer for å holde båten og kunnskaper ved like.

Jeg tror fortsatt bruk på fjorden er det beste. Slik kan interesserte best få kunnskap om skipets historie samtidig som kompetansen på drift blir bevart.»
Stokke peker på at bare noen få personer kan seile et skip som «Hansteen»: -De som har denne kunnskapen driver opplæring av yngre. Dette er verdifullt, og er kun mulig om båten er på vannet. Men skal denne driften videreføres, må flere enn fylkeskommunen og Riksantikvaren støtte opp om det unike kulturminnet som ligger i Trondheim.»

Nasjonal Verneplan for Fartøy 2010 – 2017

Debatten om «Hansteen» kan de fleste fartøyvernere kjenne seg igjen i. Vern og bruk skaper løpende utfordringer. Riksantikvaren forvalter det faglige aspektet ved hva som overleveres til neste generasjon, mens lagene ved det frivillige må håndtere driften gjennom inntekter, støtteordninger og mulige tilskudd.

302772_312947305486188_1920686481_nI verneplanen leser vi i kapittel 3.9:

«Fartøyeiere og økonomi

Vern gjennom bruk” reflekterer kjernevirksomheten til de kulturminnene som forvaltes under Miljøverndepartementet, jf. St.meld. nr. 16 (2004-05) Leve med kulturminner.

Vern gjennom bruk medfører at historien og kulturen til kulturminnet formidles tilbake til samfunnet. En aktiv vernetanke ligger også til grunn for fartøyvernet. For at fartøyene skal kunne brukes må de også kunne istandsettes og vedlikeholdes etter de håndverksmetodene som var gjeldende i fartøyenes driftperiode eller ved byggetidspunktet.

I tillegg må fartøyeiere finne en hensiktsmessig driftsform. Innen fartøybevaring fører istandsetting og vedlikehold etter antikvariske prinsipper til betydelige merkostnader for fartøyeiere, jf. avsnitt 6.3. I tillegg er en det ofte en utfordring i å finne en god driftsform etter at fartøyet er istandsatt til et forsvarlig nivå.

Store kostnader for fartøyeiere har gitt et større behov for inntektsinnbringende virksomhet, noe som igjen har ført til større behov for ervervelse av passasjersertifikater. Krav til egeninntjening har i enkelte tilfeller ført til at lasteskip, spesialskip og andre fartøytyper som opprinnelig ikke har ført passasjerer, har blitt ombygget til nettopp dette. Situasjonen er utfordrende både fra antikvarisk og økonomisk ståsted.»

Dette viser at man er fullt oppmerksom på utfordringene på sentralt hold. Verneplanen skal i løpet av 2017 sluttføres av Norsk Forening for Fartøyvern i samarbeid med Forbundet Kysten, med Riksantikvaren som eier av prosjektet.

Du kan lese hele verneplanen her

Hanne Huseklepp, Norsk Forening for Fartøververn

, , , , , , , ,

Kommentarer er skrudd av.

Drevet med WordPress. Levert av WooThemes

Design Ingrid&Odd - Interaksjonsdesign Nytt Nettsted